Skadet Kropp, Leget Sinn, Utnyttet Arbeid
Jeg vil skrive om musikalsk lyd og dens sammenheng med bevegelse, energi og aggresjon i en konsertsituasjon. Jeg vil finne ut om det er noen sammenheng og eventuelt om jeg kan skape denne sammenhengen, eller gjøre den bedre, i et praktisk prosjekt der målet er å inkorporere ikke-lydproduserende bevegelser hos musikerne inn i formingen av lyden. I den teoretiske delen vil jeg se på både musikernes og publikums bevegelser, og finne sammenhenger som går fra musikernes bevegelser direkte til, eller via lyden og videre til, publikums bevegelser. Men også på lyden, og bevegelsene til publikum, som går tilbake på musikerne, og hvordan det påvirker deres bevegelser og følelse av hva konserten gjør med dem med tanke på sinnstilstand og temperament. Og der i ligger målet med den praktiske delen: Å gjøre renselsesprosessen ved å spille en konsert bedre.
Problemstilling
Hvordan er forholdet mellom den fysiske energien man legger i musikkformidling og den energien som treffer lytteren, hvordan påvirker dette temperamentet til de som på en eller annen måte deltar i musikken og hvordan kan man eventuelt bruke ikke-lydproduserende bevegelser fra musikerens side til å påvirke dette på en logisk måte?
Teoretisk del: Fremgangsmåte, motivasjon, kontekst, avgrensning
Siden jeg liker å bevege meg til musikk både på og av scenen og er fascinert av at musikken har denne evnen til å bevege fysisk på mange forskjellige måter, tenkte jeg det kunne være et fint utgangspunkt for å finne en oppgave. Selv om det er tydelig at musikk kan ha denne evnen, lurte jeg på i hvor stor grad musikerne selv påvirker dette med alle bevegelsene de gjør. Jeg kommer til å konsentrere meg om konsertsituasjoner som et utgangspunkt, men dersom det passer seg kommer jeg til å trekke inn musikkognisjon for å forklare hvordan musikk kan bevege også utenfor konsertsalen. Hvilken sammenheng finnes det mellom deres bevegelser, publikums bevegelser, selve lyden og kanskje også hva lydmannen gjør. Mer konkret; kan man se hvordan, hvor mye og hvor fort musikerne beveger seg på forskjellige aspekter av lyden? For eksempel hva slags frekvenser som er hvor sterke og/eller generell lydstyrke eller loudness. Kanskje jeg finner ut at det ikke er noen sammenheng mellom noe der. Kanskje det er en sammenheng, men at den fungerer dårlig. Det vil si at publikums bevegelser er en forminsket/forstørret refleksjon av lyden eller bevegelsene til musikerne, eller at lyden er en forminsket/forstørret refleksjon av bevegelsene til musikerne. Eller at sammenhengene følger konturene, men har store nyanseforskjeller. Hva kan man gjøre for at musikerne skal ha større kontroll over dette?
Så fort dette første semesteret er over vil jeg kontakte noen scener i Oslo for å høre om det er mulig å komme og gjøre et video- og lydopptak av en konsert med et band. Jeg vil begrense meg til å se på metal-sjangere som ligger på grensen til hardcore, fordi jeg mener at det er her det foregår mest bevegelse både på og fremfor scenen. Jeg vil helst gjøre det på Rockefeller, fordi scenen er stor nok til at musikerne kan bevege seg litt og fordi jeg tror de har gode muligheter for å plassere kameraer på en sikker måte. Jeg vet også at Rockefeller har blitt brukt for å gjøre slike opptak før, av andre masterstudenter. Jeg vil plassere et kamera i lydboden med retning scenen, et kamera over bandet og ut mot publikum og kanskje et til mot lydmannen. Alt etter hva jeg får tak i av utstyr og hva slags tillatelser jeg får. Jeg kommer til å bruke night vision på kameraet som filmer publikum og kanskje også de andre to hvis det blir for mørkt uten. Jeg vil også tappe lyden både fra monitormiksen (som en mest mulig ren miks, jeg kommer vel ikke utenom romklang på vokal) og fra utmiksen, i tillegg til å ta opp lyd med, eller en mikrofon ved, kameraet som peker mot scenen. Alt dette er bare for å samle inn informasjon. Ut fra lydopptakene kan jeg trekke ut spektrogram, loudness og brightness for hele konserten. Ut fra videoopptakene kan jeg trekke ut motiongram og bevegelsesmengde. De forskjellige oppgavene og deres representasjoner må selvfølgelig synkroniseres, slik at jeg kan analysere dem og sammenligne dem. Alexander Refsum Jensenius sa han kunne lære meg analyse av noen av disse målingene når jeg trenger det. Noe av det regner jeg også med at jeg lærer i emnet MUS4006 – Musikk og Bevegelse, som jeg har tenkt å ta til våren. Fra disse analysene kan jeg se på sammenhengen mellom lyd og bevegelse slik jeg har beskrevet over. Jeg vil i tillegg til alt dette foreta en kvalitativ analyse av det jeg selv ser på videoene. Metoder for dette er også noe jeg kan lære av Alexander senere.
Den teoretiske delen vil på en måte bli todelt, ved at jeg også vil se på dette med musikk, energi og aggresjon. Hvordan påvirker lyden, bevegelsene og eventuelle sammenhenger det generelle temperamentet til musikeren og lytteren/konsertgjengeren. Dette springer fra dette fenomenet med at musikere innenfor mer aggressive musikksjangere ofte snakker om musikkens rensende effekt på aggresjon og frustrasjon som bygger seg opp i hverdagen. Jeg har selv snakket om dette ved flere anledninger, men er veldig i tvil jeg eller noen andre egentlig mener noe med det, eller om det er et slags forsvar for at man engasjerer seg i musikk som mange bare synes er bråk, eller mot de som sier at slik musikk kan ha en (underbevisst) negativ effekt på oss. Historier om ødelagte hotellrom og slåssing på turné (som vist i Lamb of Gods DVD Killadelphia, der de i bandet går løs på hverandre etter endt konsert), snakker i mot musikkens rensende effekt. Kan det være slik at turnélivets frustrasjoner veier opp for musikkens rensende effekt?
Gjennom denne delen av oppgaven må jeg svare på en del småspørsmål, og, sannsynligvis gjennom litt filosofering, definere en del rundt dette med energi, musikalsk lyd og aggresjon. Hva er energi, og hva er aggresjon, i musikalsk lyd? Hva er forskjellen på dem? Hvilke attributter ved musikalsk lyd er det som kan betegne aggresjon og hvorfor? Jeg tenker her for eksempel på bruken av musikalske effekter, vreng, instrumentering, harmonikk og deres effekt på frekvensspekter/lydfarge (fargen/timbre fra alle toner som klinger likt til sammen), og hvordan alt dette forandrer seg over tid. Jeg tenker også derfor på rytmikk, melodikk/toneart og meter. Jeg velger å kun se på dette ut i fra den gitte konsertsituasjonen, dermed holder jeg meg til vestlig (sub)kultur. Sannsynligvis vil jeg ikke transkribere noen av låtene som blir spilt for å se konkret på melodikk o.l., men kun se på helheten gjennom akustiske målinger.
På den samme konserten som jeg skal ta alle opptakene, vil jeg også utføre intervjuer av bandet og kanskje noen utvalgte publikummere. Jeg vil snakke med en og en og stille spørsmål rundt dette med aggresjon, energi og hvordan og hvor mye de beveger seg. Målet er å finne ut om musikk har en rensende effekt på dem. For at dette skal kunne besvares må spørsmålene utformes og stilles på en måte slik at jeg får svar som virker gjennomtenkte og som det går an å trekke noe ut av. Jeg er usikker på hvordan jeg skal klare dette og frykter en del svar som til dels bare er tomt snakk jeg ikke kan få noe ut av, slik som det blir når musikere snakker om dette ellers. (Jeg mener i hvert fall det ofte blir det.) Det er vanskelig å bruke ord på følelser, fysiske stimuli og det å vurdere seg selv, derfor håper jeg at jeg kan finne en måte å «lure» dem til å svare «ærlig» på (dvs. at svarene ikke er gjennom en tenkeprosess som kan forstyrre, men kommer direkte fra noe dypere i dem). Jeg har fått et tips om en bok som heter Det Kvalitative Forskningsintervju, av Steinar Kvale, og håper den kan peke meg i riktig retning. Mer konkret vil jeg stille spørsmål som: Føler de at de blir mer tilfredse og «renset» etter en sånn konsert eller blir de bare slitne? Kan de forklare hvorfor eller på en eller annen måte noe rundt dette? Hva er forskjellen på å bare være sliten og det å være «renset»? Disse to siste er noe jeg også kan forsøke å forklare gjennom litteratur jeg leser og egne filosoferinger. Hvilken rolle har bevegelsene de gjør, lyden som kommer «tilbake» til dem og respons fra publikum i alt dette? Føler de at det er noe spesielt som mangler for at, eller har de forslag på hvordan, utøvelsen av musikk kan bli mer terapeutisk på denne måten? Føler de selv at den energien de gir fra seg selv returneres i form av lyd og respons fra publikum? Jeg må presisere at jeg her mener respons under låtene (i form av bevegelse) og at klapping og skriking mellom låtene ikke er medregnet. Hvordan er langtidsvirkningen på dette med å spille konserter i forhold til aggresjonsnivå? Jeg kan tenke meg å gjøre et oppfølgende intervju av bandet en dag eller to etter konserten, men jeg ser det kan bli et problem at de stadig gjør nye konserter og ikke lever normale liv når de er på turné. Kanskje jeg venter til turnéen er ferdig om de da har litt fritid. I så fall må dette foregå på mail, og da er jeg avhengig av at bandet er til å stole på når det gjelder svar til rett tid. Jeg vil her bruke spørsmål som er litt annerledes, slik at de ikke kan sitte å tenke på dette frem til at jeg spør. Jeg kan eventuelt spørre spørsmål på selve konserten de har her i Norge, som samler opp det som har skjedd til nå på turnéen.
Når det gjelder publikum er jeg usikker på om jeg vil intervjue noen få mennesker, der hovedvekten ligger på mennesker som vanligvis er aktive på konsert, men også ta med noen få som bare holder takten og noen som står helt i ro, eller om jeg vil bruke spørreskjemaer og så mange mennesker som mulig. Jeg vet selv at det ikke er så mange som gidder og svare på spørreskjemaer, samme hvor det er hen. Spesielt ikke når man er på konsert. Kanskje jeg kan finne en (ikke-økonomisk) måte det kan lønne seg å være med på. Skal jeg intervjue noen få kan det være vanskelig å finne dem. Jeg bør helst vite at dette er på plass på forhånd, og kan prøve å finne dem på forum på nett (for eksempel screammagazine.com). Men også her blir det et problem at folk kanskje ikke gidder å være med, så jeg bør ha noe som kan lokke. Boken til Kvale blir nyttig her også.
Problemet med at det er vanskelig å få «ærlige» svar dukker i aller høyeste grad opp siden jeg har funnet ut at det er lurt å ta intervjuobjektene gjennom en eller flere psykologiske tester for å finne ut av personlighet og musikalsk erfaring. Jeg har fått tips om testene The Big Five Inventory (personlighet) og The Ollen Musical Sophistication Index (musikalsk erfaring). Skal man svare nøyaktig på slike tester må man kjenne seg selv veldig godt og være god til å «kjenne» etter. Jeg har selv tatt en lignende test to ganger (fordi jeg ikke husket at jeg hadde tatt den) og fikk veldig ulikt resultat. Man må med andre ord ta dette med en klype salt, men det må man med alt som gjelder beskrivelser, som kommer fra mennesker. Hvis jeg finner flere tester som i stor grad svarer på det samme, ønsker jeg å bruke flere for å teste deres validitet. Problemet med dette er at det vil kreve mer fra intervjuobjektene.
Noe av poenget med hele oppgaven min er å finne ut hvor mye av personligheten som påvirkes av hva slags musikk man hører og hvordan man beveger seg til den.
Jeg ønsker også å intervjue disse menneskene i etterkant. En eller to dager etter en konsert, når hverdagen er godt i gang igjen. Jeg er derfor avhengig av en hvis likhet mellom intervjuobjektene. At alle har jobb (eller følger et rutinepreget studieliv) og at de ikke skal på konsert igjen på noen dager. Dette intervjuet kan foregå via spørreskjemaer på internett. Jeg har blitt informert om at man kan sette opp slike ting selv, gjennom UiOs systemer.
Kan man høre ikke-musikalske bevegelser? For å finne svar på dette, tenker jeg å sette opp en blindtest der jeg først spiller inn noe der jeg beveger meg mye mens jeg spiller. Headbanger, løper litt rundt omkring, veiver med gitaren o.l. Så spiller jeg inn det samme stykket på nytt, der jeg står stille, men likevel prøver å gjøre de samme eller like mange feil som oppstod da jeg beveget meg mye. Om jeg kan få med et helt band på dette, eller kjøre en backing på playback, er dette ønskelig. Med band vil det bli noe mer naturlig med tanke på energien som oppstår musikere i mellom. Med band eller backing er det enklere å skjule småfeilene man gjør. Utfordringene her blir å bestemme hva testobjektene skal vite på forhånd, hvordan eksemplene skal spilles av (rekkefølge, antall ganger, tid mellom avspillinger osv) og hvordan de skal beskrive det de hører (beskrivende enkeltord som er gitt på forhånd, forklaringer, skalaer eller enten/eller).
Andre avgrensninger, utenom musikalsk materiale og det at jeg kun vil se på en konsert, vil være at jeg ikke vil se på hva slags effekt rusmidler kan ha.
Eventuell praktisk del
Om jeg kommer til å ha en praktisk del, kommer litt an på hva jeg finner ut etter analysene jeg gjør av opptakene. Hvis jeg finner ut at det ikke er noen sammenheng mellom musikalsk lyd og bevegelse (eller at sammenhengen er dårlig på en eller annen måte), vil jeg forsøke å lage denne. Jeg vil at det musikerne gjør på scenen skal reflekteres i lyden. Dette skal helst være individuelt, slik at det man gjør bare har noe å si for lyden på instrumentet man spiller selv. F.eks. at om man går over scenen vil instrumentet panoreres etter der man går. Eller at man kan styre et lavpassfilter ved å krøke seg sammen og strekke seg ut. Akkurat hva dette systemet skal gjøre vil avhenge mye av hva jeg finner ut av spørsmålene som går på hva musikalsk energi og aggresjon er. Utfordringene her blir å finne ut hvordan dette kan implementeres. Jeg håper med dette å gjøre musikkfremførelse mer tilfredsstillende. At musikerne skal føle at alt de gjør kommer tilbake til dem og ut til publikum. Jeg håper at dette også kan ha noe å si for det rensende ved musikk, men det å få testet det i en konsertsammenheng som tilsvarer den jeg startet alt med, slik at jeg kan få svar på dette, blir vanskelig å få til med alle intervjuene på nytt osv. Mitt prosjekt vil derfor sannsynligvis slutte med et forslag på hvordan ting kan bedres, uten å få testet skikkelig om det er bedre. En slags «praktisk teori» som støtter seg på «teoretisk teori».
Litteratur
Hva slags litteratur jeg kommer til å bruke har jeg ikke blitt så godt kjent med ennå, men jeg vet hva jeg må prøve å finne. Bøker om psykologi og aggresjon, slik som Aggresjonens Psykologi, av Stål Bjørkly, for eksempel. Jeg har ingen muligheter til å si om dette er en bra bok på dette tidspunkt. Jeg må snakke med mennesker som har greie på emnet og høre med dem, men den ser aktuell ut. Jeg vil helst finne en bok som dette som også skriver om aggresjon i forhold til både psykologi og musikk, men har ikke sett noe ennå.
I emnet MUS4006 – Musikk og Bevegelse, som jeg skal ta til våren, har jeg fått vite at boken Musikk og Bevegelse, av Alexander Refsum Jensenius, blir en av pensumbøkene. Jeg regner med at denne og resten av pensum i dette faget kommer til å ha mye å si for min oppgave. Dette gjelder også Marc Lemans Embodied Music Cognition and Meditation Technology, som jeg nå har lest i forbindelse med ekstrapensum i MUS4005 – Musikkognisjon. Musikkognisjon er også et felt jeg kommer til å ta mer fra, kanskje fra resten av pensumet jeg har nå.
Jeg vet det også at det finnes mye informasjon fra to forskningsprosjekter her på IMV: The Musical Gestures Project og Music, Motion and Emotion, som jeg kanskje kan benytte meg av.
Jeg tror jeg kan komme meg igjennom denne oppgaven uten så veldig mye litteratur. Mye vil komme fra datainnsamlingen jeg gjør, fra analysene av denne og fra tolkninger, filosoferinger og slutninger jeg trekker fra denne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar